du må stå opp. farmor døde i natt.
Jeg har støv på scanneren og er forelska.
dette lå i arkivet, gudskjelov er det en del av fortiden min. det kan gjøre vondt enda, men det var helt klart vondere før.
Her hos deg betyr ingenting
noenting
Her nede bare er vi
helt til en av oss må ut
for å puste litt, trekke frisk luft
sitter på senga
Har skumlest litt i tre forskjellige bøker. En diktsamling, en selvbiografi og en novellesamling. Får ikke sove, ser på klokka. Husker ikke hva den er. Ser på klokka en gang til. Har lyst på et glass vin. Tenker: Spiller det noen rolle hva klokka er eller hvilken dag det er uansett. Blir flau over hvor banal jeg er. Går ut på kjøkkenet og tar meg et glass vin, drikker hele i en slurk. Orker ikke mer, pusser tennene og legger meg. Skrur av lyset og tenker: Hvor mye er klokka nå. Ser litt på mønsteret i taket. Sovner.
Her er en historie om hva jeg tenkte på en gang jeg ikke fikk sove
Jeg får ikke sove, så jeg henter mp3-spilleren min og setter på en fin sang av Hello Saferide. Hun synger mye raskere enn hun pleier, og sangen er ferdig i løpet av ett minutt, selv om den faktisk ikke er ferdig før etter to. I over tre timer har jeg ligget her i sengen min, i det mørke rommet mitt, og prøvd å sove. Det lukter regn. Jeg tenker på den gangen jeg var deprimert på folkehøgskolen, og alt gikk så fort, for det føltes litt som det føles nå. Jeg var sliten og treg, og alle de andre var så raske. De snakket alltid så mye og så høyt at jeg ikke klarte holde følge. De lo veldig ofte også. Jeg ville aldri le, men jeg lot de holde på likevel. Hva ler dere av, tenkte jeg. Det finnes ingenting å le av, hvorfor ler dere. Noen ganger løftet jeg hendene mine opp til ørene mens jeg skrek HOLD OPP, VÆR SÅ SNILL. JEG SKJØNNER IKKE HVA DERE SIER, PLEASE, RO NED. Så gikk jeg tilbake til rommet mitt for å sove. På denne tiden brukte jeg ikke mp3-spilleren min så mye. Jeg sovnet med en gang jeg la meg.
Dette var den korte versjonen.
Dette var den korte versjonen.
hei igjen
Meningen var at dette skulle være en blogg med mye tekst, og lite bilder, men det glemte jeg i farten.
om å krølle seg sammen som en ball fordi verden er for stor og lytte til musikk som er trist og som egentlig bare gjør alt verre
Jeg legger meg. Ikke vekk meg i morgen.
-Hvorfor ikke?
-Jeg vil ikke våkne igjen.
-Har du hørt på Radiohead igjen nå?
-Ja.
-Ok. Sov godt.
-Hvorfor ikke?
-Jeg vil ikke våkne igjen.
-Har du hørt på Radiohead igjen nå?
-Ja.
-Ok. Sov godt.
the line begins to blur
Ville bare oppdatere litt. Tatt med Pentax k1000.
